Montessoripedagogikk og filosofi

Maria Montessoris pedagogiske arbeid begynte ved opprettelsen av den første Casa dei Bambini. Her ble barna nøye observert og pedagogikken utviklet seg gradvis. Etter den store suksessen med den første barnehagen/skolen åpnet Maria Montessori snart nye skoler, og i dag finnes montessoriskoler over hele verden. 

Maria Montessori grunntanke var å ta barnet på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden – ikke bare andre mennesker, men like viktig er det å respektere naturen og miljøet rundt seg. Maria Montessori studerte barnas utviklingsfaser og identifiserte ulike trinn i hvert enkelt barns utvikling. Tempo og intensitet i denne utviklingen varierer selvsagt fra barn til barn, men alle barn har perioder hvor de har en nærmest absorberende måte å lære på, og de har faser hvor de er spesielt mottakelig for enkelt fag. Nettopp da skal innlæringen være tilgjengelig. Det betyr at undervisningen må være lagt opp individuelt og være mye basert på barnets eget initiativ.

Læreren har en rolle som veileder og inspirator i et nøye strukturert og tilrettelagt klasserom. Et montessoriklasserom er annerledes enn et vanlig klasserom. Det er ikke skolepulter i vanlig forstand. Det er heller ikke noe kateter og tavle. Barna arbeider i grupper eller enkeltvis, ved et bord eller på gulvet – avhengig av hva det materiellet de arbeider med krever. Barna bruker spesiallaget materiell. Hvert materiell bygger videre på arbeidet barna har gjort tidligere. Hensikten med materiellet er å hjelpe barna til konkret å forstå abstrakte begreper. For at barn skal lære seg å ta ansvar for ting og lære seg å dele med andre og vente på tur, finnes det ikke mange eksemplarer av hvert materiell i klasserommet. Etter bruk skal materiellet settes tilbake på plass i den stand det ble hentet. 

Barna i en montessoriskole går i aldersblandede grupper. Mari Montessori mente at skolen i så stor grad som mulig burde gjenspeile den virkelige verden. Hun mente at i det virkelige samfunnet er barn med forskjellig alder sammen med hverandre. Den naturlige aldersblandingen må også gjenspeiles i klasserommet. Da gis det rom for at barna hjelper og lærer hverandre på en naturlig måte.Barnet skal utvikle selvtillit og tro på seg selv. Det utvikles en plan for – og i samarbeid med – det enkelte barn, slik at den individuelle utviklingen danner grunnlag for barnets følelse av seg selv.

Det legges ikke opp til konkurranse eller måling mot hverandre. Det enkelte barn får den oppfølging det har behov for, uten at dette fører til at andre i klassen sinkes. Samtidig har barnet mulighet for å utvikle seg på flere felter.Et annet viktig element i montessoripedagogikken er det helhetsmessige synet på læring. Læringen deles ikke opp i spesifikke timer der man arbeider med fag i 60 minutter av gangen. Barnet kan arbeide så lenge det ønsker med et område. Ved å ikke dele dagen i skoletimer gir vi barna mulighet til å konsentrere og fordype seg.