Hva er en god relasjon og hvorfor er det viktig at barnehagen og foreldre får til en god relasjon?

På denne siden finner du tips og informasjon om:

Relasjonsbygging

En god relasjon bygger på tillit, åpenhet og en gjensidig nysgjerrighet til hverandre. Ved å lytte til hverandre og være nysgjerrig på den andres tanker og oppfatninger, blir vi betydningsfulle for hverandre. Å være spørrende til den andre uten å være utspørrende er viktig i alt relasjonsarbeid. Det handler om å vise interesse for hverandre på en slik måte at begge opplever seg sett og verdsatt. Barnehagen har en viktig oppgave i å synliggjøre de muligheter og forventninger som ligger i et godt samarbeid mellom hjem og barnehage.

 I oppstartsfasen er fokuset hos personalet å bli kjent med barnet og foreldre. Gjennom foreldrene blir barnehagen kjent med barnets rutiner, behov og interesser. En god relasjon innebærer også å bli kjent med noe av familiebakgrunnen for å kunne ivareta barnets identitetsutvikling. 

Flytteprosessen

Å flytte innebærer mange prosesser både for foreldre og barn. Det er viktig å være bevisst de ulike fasene i en flytteprosess illustrert i U-kurven under.

I møte med nyankomne foreldre er det nyttig å møte de der de er i sin flytteprosess. Kjenner de mestring, trivsel og tilhørighet i situasjonen eller kjenner de på frustrasjon, utenforskap, hjelpeløshet?

Hvor de er i prosessen kan henge sammen med årsaken til flyttingen. Var flyttingen frivillig eller ikke, var den knyttet til krig, naturkatastrofer, familiegjenforening, studier eller arbeid? Hvordan opplever de seg verdsatt og inkludert i nytt land?

Noen kommer lettere gjennom disse fasene og har god erfaring med å flytte på seg og tilpasse seg nye kulturer. Andre stopper mer opp og opplever det vanskelig og forvirrende. Spesielt kan det bli utfordrende når ny kultur oppleves veldig forskjellig fra hjemlandet.

Vær bevisst på:

• hvor hver familie er i flytteprosessen.

• at mor og far kan være på ulike steder i sin prosess (u-kurven). 

• at mange mestrer å ha hode og hjerte i flere "hjemland", mens andre synes flytterprosessen er utfordrende.

• at selv om en har bodd i Norge i flere år så kan noen oppleve å stoppe opp.

Foreldrerollen i møte med ny kultur

Foreldrerollen i hjemlandet kan være veldig forskjellig fra de forventninger som stilles til foreldre i ny kultur. Å bli kjent med ny kultur er å ta inn og forstå nye tenke-, gjøre- og handlemåter. Forventninger til hva de som foreldre skal gjøre, ta ansvar for og lære sitt barn er en lik forventning i alle kulturer, men rollen kan oppleves mer utfordrende når egen kulturbakgrunn og ny kultur er veldig ulik.

Spørsmål å tenke gjennom og snakke med foreldre om:

• Hvordan ble møtet med ny kultur? Kjenner de seg velkommen og inkludert? 
• Hvilke roller har foreldre i hjemmet? Ute i samfunnet? Hva er likt/ anderledes?
• Hvilke forventninger har foreldre til barnehagen? 
• Hvilke forventninger har foreldre til eget engasjement i barnehagen, til samarbeid rundt barnets trivsel og identitetsutvikling?
• Hva tenker foreldre om å delta i foreldremøter, foreldresamtaler, fritidsaktiviteter? Hva tenker de om innholdet i disse møtene? Det kan være nyttig å vite at i mange kulturer er det vanlig at hjemmet er et privat område som ikke barnehage og skole involverer seg i.

Hvordan få til gode møteplasser og bygge av nettverk

 Familier som har flyttet og som kanskje også er vant med stort nettverk kan oppleve dette som et stort tap. Har de fått etablert nytt nettverk? Deltar familier på ulike arenaer og har barna venner? 

Tips til barnehagen:

• Legge til rette for ulike møtepunkt for familier: foreldrekafe, fellesmiddager, søndagsturer, bytte klær og leker osv. Avklare hvem som skal arrangere; FAU eller barnehagen?

• Tipse foreldre om fritidsaktiviteter og aktuelle kontaktpersoner: Turn, dans, fotball, Barnas turlag og Barnas trilleklubb i Turistforreningen, Bestemor-besøk, Redd Barna, Familiespeideren osv.

• Knytte kontakt mellom foreldrene rundt ulike fritidsaktiviteter, eks ta kontakt med far eller mor til NN som går på fotballen, turn, dans osv.

Vil du vite mer: 

Anbefalt litteratur: Krysskulturelle barn og unge av Lill Salole (2013) Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser.