Ve skole ligger ca. 15 km fra Kristiansand sentrum - i bydelen Tveit. Skolen har nesten 400 elever fra 1. til 10. trinn. Elevene kommer fra et stort område fra Timenes i sør til Drangsholt i nord (se kart). Rundt skolen er en nærmiljøpark med mange aktivitetsmuligheter. Vi ligger nær Kristiansand lufthavn, Kjevik.
Historikk:
Ve skole feiret 60 årsjubileum i 2019. I disse årene har skolen vokst i grunnareal, i elevtall og i antall lærere. Før 1959 ble det holdt skole flere steder i Tveit , på Bumoen, på Ryen og på Ve/Hamre. Den siste skolen lå i Klevshaven, til høyre for riksveg 41, i nærheten av gården til Tore Foss. Tveit sogn var delt inn i flere små skolekretser, og Ålefjær og Justvik var en del av Tveit. Nå er det er en skole for hele bygda. Justvik og Ålefjær har egen skole, og regnes ikke lenger som en del av Tveit.
Men planene om ny skole hadde rullet og gått i 20 år. Her følger en kortutgave av saksgangen i Tveit skolestyre i perioden 1938 – 1958.
7.mars 1938: Salg av Drangsholt lærergård (siste hus på venstre hånd i nordlig retning før Fylkesgrensen) Salgssum skulle brukes til ny skole på Bumoen. Komite nedsatt for å utrede ny skole. Besto av: Enok Buestad, Th. Dønnestad, Konrad Bøhn, Godtfred Jernæs og Karl M Knudsen.
3.april 1940: Saken tilbake fra Undervisningsdepartementet, som ikke har forstått noe av kretsdelingen i Tveit. Tre alternativer til kretsinndeling foreligger:
Bumoen krets – Ryen krets – Ve-Hamre krets, Ålefjær krets. Justvik nedlegges.
Hel sentralisering. Alle barn i hele Tveit går på en skole.
Delvis sentralisering. Tre skolesteder: Bumoen, Ryen, Ålefjær. Ve-Hamre nedlegges.
14.des. 1940: Ny skole utsettes pga andre verdenskrig.
14.aug. 1946: Vedtak i Skolestyret: Ny skole på Bumoen. Ve-Hamre nedlegges.
12.sept. 1946: Skoledirektøren anbefaler: 7-delt skole + framhaldsskole og realskole ved Ryenstøtta for Bumoen, Ryen, Ve, Hamre. Nedstemt av skole-styret. Fastholder ny skole på Bumoen.
18.des. 1946: Skoledirektøren, fylkesskolestyret og Tveit herredstyre vedtar: Ny skole på Ryen. Skolestyret vedtar ikke å anke saken for departementet
14.april 1947: Tomt til skolen. Forslag fra Jon Truls Ve om å la fylkesstyret avgjøre. Ble vedtatt.
8.nov 1947: Skolestyret vedtar: Skolen skal ligge på Ve.( Der et byggefirma nå holder til.)
22.des. 1947: Protest fra alle kretsene. Saken henlagt inntil videre.
3. april 1948:Fra skoledirektøren: Tegninger av skolen på Ve sendes departementet.
14.april 1951: Fra skolestyret: Ikke byggeløyve i år. Skolen føres høyt på prioriterings liste.
2.nov.1951: Kostnadsoverslag fra arkitekt Tallaksen. 30% dyrere enn i 1947. Pris uten gym.sal: 165.750 kr.
30.juni 1952: Ny tomt? Ryen krets ønsker ny skole på Ryen for Ryen, Ve og Hamre krets. Vedtatt på felles kretsmøte med 156 mot 46 stemmer. (Ve og Hamre krets stemte mot enstemmig.)
31.mars 1953: Fra Departementet: Ny skole for Ryen, Hamre og Ve på Ve. Ber om navn på skolen. Forslag: Ytredalen skole. Roald Tvedt blir formann i byggekomiteen.
4.feb. 1955: Tveit Herredstyre ønsker ny behandling på: 1. Sentralskole på Bumoen? 2. Sentralskole på Ve?
24.feb. 1955: Referat fra kretsene: Bumoen krets: 93 stemmer for skole på Bumoen Ryen krets: 173 for Bumoen, 29 mot. Totalt 141 stemte mot Ve, 17 for. Skolestyret stemmer: 7 for Bumoen, 4 mot.
30.nov. 1955: Forslag fra Tveit Herredstyre: Bygg på Krogemyra på Ve av hensyn til fare for flystyrt. Alle kretser protesterer kraftig! Er det mindre fare for flystyrt på Krogemyra enn på Bumoen?
7.des. 1956: Fra Departementet: Skolen skal ligge på Krogemyra. 3.mai 1957. Flere tegninger fra arkitektfirmaet Sannes og Steen lagt fram. Forslag merket ”Knoll” godkjent.
28.nov. 1957: Ferdige tegninger for 1. byggetrinn omfatter: 8 klasserom, naturfagrom, 3 tilfluktsrom, lagerrom, toaletter, fløy for tresløyd og skolekjøkken, 1 fløy for lærerrom, kontorer med mer. Til sammen 1685m2. Pris. 1.25 mill kr.
11.nov.1958: Skolen får navnet Ve skole.
28.nov 1958: Tilsetting av vaktmester. Esther og Arne Grødum.
3.jan 1959: Skolen tas i bruk. 5 lærere var ansatt, J.Abrahamsen, O.Frøysaa, Gerd Fløholm, John Johnsen og Fredrik Haslem. Disse lærerne underviste til sammen ca 150 elever. Skolen var en ”Landsfolkeskole”, og elevene gikk annen hver dag. Elevene fra Bumoen fortsatte der fram til sommeren 1959, med sine lærere: Karl Skeie i storskolen og Birgit Vaage i småskolen.
Dermed var en 20-årig debatt, til tider ganske opphetet, over, og elevene tok sin nye skole i bruk. Her var lyse, trivelige rom, alltid oppvarmet, nye pulter og mye å glede seg over. Det var til og med vannklosett, ikke utedo som de var vant med fra de gamle skolene. Mange elever har likevel gitt uttrykk for en skrekk for toalettene i kjelleren på Ve skole. Lesere som selv har opplevd disse toalettene har sikkert sitt å mimre om i den forbindelse.Skolen ble for liten allerede i 1960, fordi elever fra Erkleiv, Ålefjær og Justvik skulle gå på Ve i 6. og 7. klasse for å få undervisning i spesialrom. I tillegg fikk skolen 2 framhaldskole-klasser, en praktisk og 1 teoretisk klasse. Plassmangelen ble løst ved at en tok i bruk Bumoen skole for 1.og 2. klasse ( Lørdag var også skoledag) Da undertegnede kom til Tveit høsten 1960, gikk 1.og 2. klasse hver sine dager på Bumoen, jeg hadde 7 pedagogiske hjelpemidler, ( tavle, kritt, globus, kuleramme og tre bibelhistoriske plansjer) og kan fortelle mye om det året! Det ble et av de helt store!Enkelte år ble Soldatheimen også tatt i bruk for å løse plassproblemene.Skolen hadde ikke fått gymnastikksal, så det ble utegym, klasseromsgymnastikk, ski – og skøyteturer, og de eldste klassene fikk en time gym i uken på Kjevik, som velvillig lånte ut sin sal, sikkert ikke gratis, men likevel.I 1965 ble Tveit en dal av Kristiansand kommune, 9 årig skole ble innført, og framhaldsskolen forsvant.I 1966 ble Haumyrheia skole ungdomsskole for elever fra Tveit. Det var en ordning som varte til 1971-72. I 1973 sto ny ungdomsskole ferdig på Ve. Gymsalen ble tatt i bruk høsten 1970. I januar 1972 stod også sosialbygget ferdig, med rom for tannlege og helsesøster. I nyere tid er dette bygget benyttet som verksted/garasje.
Elevtallet økte stadig i Tveit, det samme gjorde antall lærere, og plassproblemene på lærernes arbeidsrom ble prekære. Det lille arbeidsrommet så helt bomba ut, med bokstabler og kasser over alt, for hvor skulle en vel gjøre av seg og sitt? Rektor Øivind Harket var flink til å få ting til, og med en utbygging gjort bl.a på dugnad og med bruk av Chilensk arbeidskraft, helt lovlig, sto en utvidelse av arbeidsrommet klar omkring 1985.Plassmangelen i barneskolebygget ble også alvorlig etter hvert, så rektor Øivind Harket ordnet opp nok en gang, og fikk satt opp en utvidelse av en del av barneskolefløyen i 1992 – 93. Det utviklet etter hvert en del mangler, ble skakt og skjevt og etter hvert ubrukelig på grunn av fukt og råteskader. Dette sammen økt behov for lokaler til administrasjon og lærere tvang fram en utbygging.
Med ny læreplan fra 1996 kom 6-åringene inn i skolen. De holdt først til i Hæsatads hus der førskolen hadde hatt lokaler noen år. I 1998 sto nybygg ferdig for dem og SFO.Høsten 2001 ble det satt i gang en stor renovering av skolen. Mens byggingen foregikk hadde 7.-10. trinn skole i sivilforsvarets fjernhjelpsleir på Solsletta. Det tok et år og kostet 65 mill kr, men det ble bra! Den gamle gymsalen ble revet og ny bygget på Hæstads jorde. Skolen fikk nytt bygg for 2.-4. trinn, og ungdomsskolen og den gamle barneskolen ble bygget om. Skolen framstår nå som ny og moderne, med muligheter for varierte undervisningsformer og moderne pedagogikk i praksis.
Skolen har flere 100 pc-er, bredbånd, SmartBoard i alle klasserom, et stort og vel tilrettelagt bibliotek og arbeidsrom for pedagogisk personale i alle bygg, samt grupperom for elever, og klasserom som kan variere i størrelse.
Ve skole har hatt følgende rektorer (de første het overlærere, navnet ”rektor” kom inn senere)
John Johnsen – men han rakk aldri å fungere som overlærer pga sykdom.
Abrahamsen 1959 – 1960
Karl Benestad 1960 – 1963
Olav Frøysaa 1963 - 1974
Øivind Harket 1974 - 1994
Trond Harstad 1994 - 2010
Magne Bjørn Sørbø 2010- 2021
Andreas Wangberg 2021 -
Karl Benestad var rektor på Ve, skoleinspektør i Tveit kommune med rektoransvar for skolene på Ålefjær og Erkleiv, og hadde 50% stilling på Ve som lærer. Ikke rart han søkte seg bort etter 3 år som rektor! I 1966 ble han rektor på Haumyrheia, hvor han var til han gikk av med pensjon.
Da Olav Frøysaa overtok som rektor, tilsatte Tveit kommune Kåre Kjølle som skoleinspektør. Denne stillingen hadde han fram til kommunesammenslåingen i 1965.
Skolen har 397 elever og 54 ansatte pr oktober 2014. Av de ansatte er det 11 assistenter, 2 kontoransatte, 1 helsesøster og 2 vaktmestere. Sammenlignet med i 1959 er dette en helt ny verden på alle måter.
Skolens 50 årige historie er også historien om de pedagogiske og skolepolitiske utfordringer skolens personale ha møtt i disse årene. Kravet om en bedre skole, bedre resultater, oppfølging av nye pedagogiske utfordringer og nye regjeringers behov for å markere en mer synlig skolepolitikk og eventuelt annerledes målsetninger, har preget lærernes hverdag. Hver regjering, sin skolepolitikk. Det har vært store utfordringer, og det har holdt oss på tå hev. Vi har måttet strekke oss etter nye mål, og å sette oss inn i og iverksette nye planer og ideer for en stadig bedre skole, med de beste læringsresultater for våre elever.
Følgende læreplaner har vært i bruk i Ve skole fram til i dag:
Normalplanen for landsfolkeskolen – fra 1939 – 1964
Læreplan for forsøk med 9.årig skole – 1964
Mønsterplan for grunnskolen 1974
Mønsterplanen 1985/87
Læreplanverket for den 10årige skolen 1997
Kunnskapsløftet 2007
LK 2020
3 spesielle tiltak i skolens historie hører med i denne beretningen: Slalombakken, Bygdekvelden og Lysmessa.
Slalombakken:I 1972 sto et par lærere i lia sør for skolen, så på terrenget og utsikten og ble inspirert. ”Hva om vi laget en slalombakke her?” Ideen ble satt ut i livet, og ved hjelp av elever, lærere og foreldre ble bakken bygd, i alt vesentlig på dugnad. Elevene la ned 4500 dugnadstimer, for det meste på lørdager. Bidrag i form av penger og utstyr kom fra mange kanter. I sluttfasen kom Tveit IL inn i bildet, og i dag er det de som drifter bakken, men i mange år var skolen medeier. Spesielt en mann var pådriver, Sven Johannessen. Uten Sven, ingen bakke! Mer utførlig informasjon om bakken finnes i heftet: Tveit Skisenter. Det ble laget ved åpningen i 1984, da bakken var helt ferdig.
Lysmessa. På midten av 70 tallet ble ideen om ei lysmesse før jul for elever i ungdomsskolen, foreldre og hele bygda for øvrig satt ut i livet. I over 30 år har skolen i samarbeid med Tveit kirke arrangert lysmesse om kvelden siste søndag før juleferien. Det samme gjentar seg hvert år: Kirken er helt full på den stemningsfulle juleavslutningen.
Bygdekvelden/Åpen skole. Ideen om en bygdekveld arrangert av skolen med elever, foreldre, lærere og hele bygda som målgruppe, ble satt ut i livet for første gang omtrent samtidig som ideen om lysmessa og slalombakken ble lansert. Det var kreative år i skolens historie. Hvert år i mai settes en ettermiddag/kveld av til dette arrangementet. Elevene stiller ut sine arbeider, bygdefolk og organisasjoner inviteres til å lage utstilling av kunsthåndverk, info om sine organisasjoner osv. Der er kafeteria hvor folk kan møtes over en kaffekopp og nyte klassekontaktenes hjemmebakte kaker, og i gymsalen opptrer elever og andre og lager en fin avslutning på det hele. Hele området kryr av folk, det er en årlig begivenhet som de fleste setter stor pris på.