Spente elever fra Røsvik satte seg i bilene og kjørte til Helland. Forventningene for dagen var store. Skulle vi få oppleve at de hadde skutt en elg? Skulle vi få partere kjøtt? Skulle vi få prøve å skyte med gevær, eller skulle vi kaste lasso? Dette var noen av spørsmålene elevene lurte på.

Da vi kom til Helland ble vi ønsket velkommen av Hanne og Kato. Det var et nydelig høstvær med et par minusgrader. Bålet brant godt og elgkjøtt lå og kokte i en jerngryte. Hanne og Kato fortalte at de hadde skutt elg i morgentimene. Ikke bare en, men to elger til alles begeistring. Hanne hadde skutt sin elg nr 36 i dag og Kato hadde skutt en piggokse, uvisst hvilket nummer i rekken. Kalven ble raskt hentet til gården og vi fikk se på den. Kato forklarte om elgens anatomi og hadde med leveren og hjertet. Hjertet ble tømt for blod. Det skal krydres, tørkes og røykes. Leveren blir tilberedt til hundemat.

Etter en stund var det på tide å hente elg nr 2:piggoksen. Denne lå et stykke unna og vi måtte gå i myr og skog for å komme til den. Det var fortsatt kaldt og rimfrosten lå over marka. Da vi nærmet oss elgen, ble det et leven av ørner og ravner. Disse finner byttet raskt og begynner å spise på det døde dyret. Piggoksen manglet blant annet et øye da vi kom fram til den. En piggokse er 1,5 år gammel.

Kato hadde sprettet opp buken på elgen slik at gassen som dannes inne i magen, ikke skulle eksplodere slik at elgkjøttet ble ødelagt. Etter å ha fortalt om hvorfor vi har elgjakt her i Norge og hvordan jakten fungerer, vommet Kato og noen elever ut elgen. Det vil si å ta alt av innvoller og magesekk ut av elgen. Dette lar man ligge igjen, slik at andre dyr kan spise det. Det går ikke lang tid før det ikke er noen igjen av elgen. Derretter fikk de som ville det, holde elgens hode for å kjenne på vekten, samt bli tatt bilde av. Kato fortalte også om beitetaksering og hvordan de gjør det på Helland. I tillegg fortalte han om hva elgen spiser. På vinterstid spiser elgen 10 kg småkvister hver eneste dag. Dersom elgen begynner å spise litt tykkere greiner og kvister, vet en at det er lite mat i området.

Da elgen var ferdig utvommet ble den dratt på bakken av Kato og noen elever, før den ble hentet med firhjuling med vogn. Vel tilbake på gårdstunet, ble piggoksen hengt opp og vi fikk en innføring i kniver, sliping av kniv og flåing av elg. Alle som ville prøve å flå fikk lov til dette. Noen hadde virkelig talent for det. Kato og Hanne var dyktige og tålmodige læremestre. Hanne og Kato viste oss hva som er margbein, hvilke deler av elgen som brukse til forskjellige ting, og forklarte om henging av kjøttet med døgngrader.

Da vi var ferdige å flå, var sola kommet opp bak fjellene og varmet godt. Elevene lekte på området og koset seg. Elgsodden som lenge hadde duftet himmelsk, var nå ferdig og alle fikk store skåler med nydelig elgsodd med flatbrød. Vi satt og åt sodden i sola og bare nøt den flotte dagen.

Etter maten var det duket for å lære å skyte med luftgevær. Kato hadde 3 luftgevær, 2 med kikkertsikte. Han hadde en rein i papp og forklarte elvene hvordan de skulle sikte på den for at de skulle treffe med "dødelige" skudd. Han lærte elevene å sikte, ta ladegrep og skyte både med og uten kikkertsikte. Elevene skøyt og skøyt, og ble etterhvert meget gode på å treffe rett.

Elevene skulle egentlig også få øve deg i lassokasting og de skulle få partere elgen som var ferdig mørnet. Dette ble det ikke tid til i og med at vi fikk elgfall tidlig på dagen og måtte i skogen for å være med på utvomming og henting. Dette får vi gjøre en annen gang.

Elevene og de voksne hadde en fantastisk dag på elgjakt. Elevene har lært masse om elgen og elgens liv. Viktigheten av bærekraftig jakt og hvordan vi i Sørfold forvalter elgene. De fikk se fra elgen var skutt, prosessen med slakt, flåing, litt om partering og til den var i gryta.

Røsvik skole vil rette en stor takk til Hanne Christoffersen og Kato P. Karlsen for at vi fikk komme å ta del i elgjakten! Vi setter utrolig stor pris på det.

Se bilder fra elgjakt, utvomming og flåing:

Læremål med turen:

·         Lære om jakt og jakttradisjoner

·         Lære om elgen

·         Lære om partering og flåing, delta i dette

·         Lage bål og lage mat over bål

·         Sosiale mål

Mål fra Kunnskapsløftet:

Naturfag:   

Forskerspiren  

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser ·        

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter.  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger.   Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Mat og helse:  

Mat og kultur  

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage mat fra ulike kulturer §  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere hva god måltidsskikk innebærer.  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs

Kroppsøving:  

Idrettsaktivitet 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling

Friluftsliv  

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng.  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelje om lokale friluftslivstradisjonar.  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve