Julemarkeringen står sterkt i norsk kulturarv og tradisjon, og både opplæringslovens formålsparagraf § 1-1 og læreplanene sier at skolen har et ansvar for å formidle kultur og tradisjoner.

Opplæringsloven § 2-3a første ledd gir elevene rett til fritak fra aktiviteter og arbeidsmåter i opplæringen som de ut fra sin egen religion eller livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn.

Det samme gjelder deler av undervisningen som de opplever som støtende eller krenkende.

Retten til fritak gjelder ikke kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. Bestemmelsen er generell og gjelder hele grunnopplæringen

Elever over 15 år kan selv kreve fritak, mens foreldrene avgjør for elever under 15 år

Skolen skal årlig informere elever og foreldre om retten til å kreve fritak

Det er opp til eleven/familien selv å vurdere hva som er krenkende eller som de opplever som utøvelse av en annen religion.

Også aktiviteter som vanligvis vurderes som nøytrale, slik som åpning av julekalender og juleverksted, kan oppleves som krenkende for noen elever og familier.

Elevene kan imidlertid ikke fritas for å lære om julen og tradisjonene, men de kan fritas for aktivitetene.

Elever som er fritatt fra aktiviteter eller arbeidsmåter på grunn av livssyn eller religion, har rett til tilpasset opplæring. Målet er at eleven skal kunne nå de samme kunnskapsmålene i faget som sine medelever. For eksempel må elever som ikke kan lage julepynt, få materiell og veiledning slik at de kan lage noe annet fint.

Retten til et godt psykososialt læringsmiljø gjelder også elever med omfattende fritak. For yngre barn kan det være særlig vanskelig å ikke få lov til å delta i juleforberedelsene sammen med resten av klassen. En god dialog med hjemmet om hva eleven kan delta i er viktig slik at eleven ikke ekskluderes mer enn nødvendig. Vi bør også sørge for at ikke alle hyggelige aktiviteter i klassen er julerelaterte.

Skolegudstjeneste

Skolen kan arrangere skolegudstjenester som del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.

Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.

Gudstjenesten bør gjennomføres i forståelse med hjemmene Det må gis god informasjon om gudstjenesten og retten til fritak i god tid

Skolen må ha et livssynsnøytralt alternativ.

Skolegudstjenesten bør ikke brukes som en skoleavslutning. Skoleavslutningen bør være livssynsnøytral slik at alle elever kan delta.

Fra høsten 2016 velger vi å følge anbefaling fra Udir ved at alle elever aktivt melder seg på, og at det er samtidig påmelding til julegudstjeneste og alternativt tilbud på skolen.

Fritak fra deler av KRLE-faget

Krle er et obligatorisk fag og det er ikke anledning til å søke seg fritatt for hele faget.

I forbindelse med navneendringen fra Rle til Krle uttalte departementet følgende i Prp 82.L (2014-15) pkt 5.6.1."Departementet vil halde fram at sidan innhaldet i faget ikkje blir endra, gir ikkje dei foreslåtte endringane noko større grunnlag for å melde om fritak, slik somme høyringsinstansar fryktar. Departementet understrekar at elevane ikkje kan få fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen, berre frå «aktivitetar» som dei opplever som utøving av ein annan religion enn deira eigen, jf. opplæringslova § 2-3a."

Elever skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra de deler av undervisningen som foreldrene eller eleven ut fra egen religion eller livssyn opplever som utøving av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, eller som de opplever som støtende eller krenkende.

Skolen skal legge til rette for at eleven får annen undervisning innefor læreplanen.

Elever som er fylt 15 år kan selv sende melding.  Meldingen sendes til skolen. Ved behov for veiledning kan du ta kontakt med skolen.

Fritak fra deler av innholdet gir ikke fritak fra opplæring.

(Kilde: Veilederen)