9.klasse hadde kokkekamp i mat og helse onsdag 30.januar. Elevene lagde hver sin rett og de 6 dommerne fikk servert 8 ulike retter.
For å variere undervisningen i mat og helse litt, arrangerte vi i dag kokkekamp. Tema i dag var utenlandsk mat og i det matfatet er det mye å velge mellom.
Lærer plukket ut disse rettene:
1. Nudlesuppe med svinekjøtt og rundstykker
2. Svinekjøtt i sursøt saus med ris
3. Kyllingwok med ris
4. Spagetti bolognese
5. Fransk løksuppe
6. Pastasalat med brød
7. Pavlova med hjemmelaget eggekrem og frukt
8. Fruktsalat med vaniljesaus og krem
Alle elevene fikk trekke en av de overnevnte matrettene. De var helt på egenhånd og måtte i dag være selvstendige i matlagingen. Maten skulle presenteres og serveres pent for dommerene. Maten skulle også være ferdig til et gitt tidspunkt.
Elevene leste oppskriftene, fant fram ingredienser, utstyr og redskaper, ivaretok de hygieniske kravene som er på et kjøkken og jobbet iherdig. Ikke alle klarte tidsfristen, men etterhvert ble alt servert til dommerenes store fryd. Elevene fikk også selv spise, og til slutt fikk resten av ungdomsskolen spise restene.
Dommerene fikk utdelt et skjema der de skulle poenggi de tre beste rettene. De skulle se på presentasjonen, utseende, smak og konsistens, før de poenggav et helhetsinntrykk. Det var tett i teten, Fransk løksuppe ble nummer 1, det ble delt 2.plass på kyllingwoken og svinekjøttet i sursøt saus og pavlovaen var hakk i hæl med 3.plassen.
Det var ei spennende og lærerik mat og helseøkt i dag med tidenes største oppvask!
Kunnskapsmålene med mat og helse i dag var :
Fra hovedområdet Mat og livsstil
Mål for opplæringen er at eleven skal
-kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat
Fra hovedområdet Mat og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal
- kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
- lage mat for ulike sosiale samanhengar
-skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar
kilde: Kunnskapsløftet
I tillegg arbeidet vi med disse grunnleggende ferdighetene:
Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i
mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt
i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I
samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar
viktig.
Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å
gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å
argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre.
Å kunne lese i
mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege
tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle,
samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter,
bruksrettleiingar og varemerking
Å kunne rekne i
mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter.
Kilde: Kunnskapsløftet, grunnleggende ferdigheter i mat og helse.