Mål for arbeidet: I læreplanen finner vi bl.a følgende mål:

- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

- presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

- orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget

- planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

- digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster -           formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig  

 - bruke samfunnsfaglige omgrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på bidrag fra andre  

- skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av faguttrykk

- gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn  

- gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling

Plakat

Elevene fikk presentert tema og mål, og de så ut til å like temaet. Men da de fikk høre at de skulle lage en plakat i A3-format, der det skulle være plass til veldig mye stoff, ble flere betenkt og uttrykte tvil om dette var mulig. For på plakaten skulle de forklare hva Stortinget og regjeringa er, definere demokrati og politikk og gi en kort presentasjon av de ni største partiene i Norge. I tillegg skulle bilder av alle partilederne være med, pluss logoer og hovedsaker.

Arbeidet ble organisert som gruppearbeid, dvs toer- og treer-grupper. Konsentrasjonen og innsatsen var god, veldig god faktisk, og samarbeidet i gruppene så ut til å gå på skinner. Og alle gruppene fikk plass på plakatene sine! Disse ble hengt opp i klasserommet. I tillegg presenterte alle elevene en del av stoffet for resten av klassen. Og nå hadde de altså laget en fin, sammensatt og digital fagtekst, som er en viktig skriftlig kompetanse.

Skolevalget.

Treer-gruppa, Hedvig, Joakim og Julie, fikk et nytt oppdrag: Å være valgstyre og arrangere skolevalg mandag 11.9.  

De måtte finne ut hvordan dette skulle gjøres ved å forske på nettet, og så la de en plan. De måtte jo ha et valglokale, stemmesedler, manntall, valgurne, stempel, skillevegger m.m. Det skulle være mest mulig realistisk og selvsagt et hemmelig valg.

Flere elever ble koblet på i forberedelsene. Alt ble gjort klart i rekordfart. Som lærer var det utrolig godt å se hvor fint elevene samarbeidet.

Valgdagen kom og valget ble prikkfritt gjennomført. Med 100% valgdeltakelse, 23 av 23 stemte!

Urna med stemmesedlene i ble plassert på et trygt sted til stemmene skulle telles opp. Spenningen var stor, hvordan stemte Røsvik-elevene sammenlignet med resten av velgerne i landet? Den flotte urna med riksvåpenet på ble høytydelig åpnet, og alle stemmesedlene ble tømt på et bord. Opptellinga ble utført og kontrollert.

Resultat i prosent:

Ap- 35

H-13

FrP- 4

Sp- 13

V- 0

KrF- 9

SV- 13

R-0

MDG - 13   

Tallene ble presentert i et søylediagram, og Elisabeth, Hedda og Joakim var en tur innom 8. og 9.klasse og orienterte om valgresultatet også for dem. De takket også for valgdeltakelsen.

10.klasse drøftet tallene og oppsummerte det de hadde gjort.  

Egenvurdering

Elevene fikk utdelt et egenvurderingsskjema, der de skulle krysse av og skrive litt om hvordan de syntes det hadde vært å jobbe med dette emnet. Her svarer samtlige at de synes det har vært interessant, at de har lært mye eller ganske mye, at de likte å samarbeide og at de var fornøyd med egen innsats. Og på spørsmålet om de tror de kommer til å stemme når de får stemmerett, svarer samtlige ni elever et klart og tydelig JA.