Vi på Bærland skole har sammen med lærere og ledere fra andre skoler i Gjesdal, arbeidet med å bedre vurderingspraksisen vår. Dette er en del av den nasjonale satsingen kalt ” Vurdering for læring”, satt i gang av Utdanningdirektoratet. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” (2007-2009). Mange studier har vist at vurderingspraksis både kan hemme og fremme læring. Vi vil at vurdering, i større grad enn før, blir et redskap for læring og økt motivasjon for læringsarbeid. Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er detvurdering for læring. Dette innbærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring.

• At elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
• At de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 
• At elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.
• At de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Vi har arbeidet med VFL siden høsten 2010. Vi har ei arbeidsgruppe som jevnlig har vært på nettverksamlinger. Gruppa har fått høre forelesere fra inn- og utland og de har arbeidet i nettverk med andre skoler. VFL-gruppa har igjen ”kurset” de andre lærerne gjennom arbeidsoppgaver og små forelsesninger. Vi har brukt mye av ”fellestida” vår på å sette oss inn i teori og utvikle ny praksis. Vi kommer til å arbeide med dette også gjennom kommende skoleår, både med å bli bedre til å vurdere kompetanse, involvere elevene i vurderingsarbeidet og ikke minst å utvikle nye fagplaner som er basert på VFL-tenkning. VFL er et satsingsområde som forutsetter store endringer i lærernes tankegods og skolens tradisjoner. Endringene er ikke gjort over natta. Vi kommer til å bruke god tid på dette og gir oss ikke før vi ser at dette virker etter intensjonene og er under huden på hele organisasjonen.  

Sentralt i alt vurderingsarbeid står arbeidet med kjennetegn på måloppnåelse og kriterier. Kjennetegn er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave.

Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. All vurdering i fag som foregår i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. klasse defineres som underveisvurdering. Underveisvurdering er en rettighet for alle elever. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Denne informasjonen kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i fag. Sluttvurderingen kan beskrives som vurdering av læring, men er ikke helt det samme. I underveisvurderingen vil det også være prøver og oppsummerende vurderinger (vurdering av læring) som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Det vil si at det er hvordan informasjonen fra en prøve brukes som avgjør hvilken hensikt prøven får.   

Når elever involveres i vurderingsarbeidet, blir de mer klar over hva som skal læres og hvordan de lærer. Samtidig kan de ved hjelp av egenvurdering få et bilde av egen faglig utvikling. Dersom elevene er aktivt med i vurderingsprosesser, vil de bli bedre til å reflektere over egen læring og til å identifisere hvor de er i egen læringsprosess. Elevene blir altså ikke bare klar over hva de lærer, men også hvordande lærer. Med andre ord får de kunnskap om egne læringsstrategier som de kan bruke til å tilpasse ulike læringssituasjoner. VFL og arbeidet med å lære elevene gode læringsstrategier henger tett sammen. For at elevene skal kunne få informasjon om hvor de står i sin læringsprosess, og involveres i vurderingsarbeidet, er egenvurdering viktig. Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Ifølge Black og Wiliam må elevene lære å vurdere seg selv, slik at de kan forstå hovedformålet med det de skal lære, for så å forstå hva de skal gjøre for å nå målet. (Black og Wiliam 1998). Elevenes egenvurdering kan variere i tid og omfang. Dette kan spenne fra noen få minutters refleksjon, ved hjelp av et vurderingsskjema eller i samtale med en medelev, til mer komplekse og tidkrevende aktiviteter som krever planlegging. Ved å vurdere seg selv får elevene mulighet til å sammenligne eget produkt med kriterier som er satt på forhånd. De kan forstå bedre om de bør endre strategi eller øve mer på det de allerede jobber med.  Det at elever hjelper hverandre og gir tilbakemeldinger til hverandre, ser også ut til å styrke elevers læring. Dette kaller vikameratvurdering. Elevene gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier som er satt på forhånd. Det er derfor viktig at elevene har et eierskap til kriteriene, slik at de vet hva de skal gi tilbakemeldingene ut fra. En slik eierskapsfølelse får elevene når de er med på å utvikle kriteriene som er satt for arbeidet. Kameratvurdering innebærer ikke at elevene setter karakterer på hverandres arbeid. Slik som ved lærers vurdering bør tilbakemeldingene være konstruktive og peke fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Alle elever på Bærland har en læringsvenn Ved at elever er med på å diskutere hva som teller ved vurdering vil de i større grad få et bilde av hva som kjennetegner måloppnåelse. De blir også mer bevisste hva som kjennetegner gode tilbakemeldinger. Arbeidet med vurdering for læring på skolen vår er godt i gang og vi gleder oss til å utvikle oss videre på feltet. Forskning viser, og vår erfaring forteller oss, at dette virker og er en forutsetning for å øke elevenes læringsutbytte.