Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi. Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage og -skole er basert på.

Det absorberende sinn

Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. Som voksen ville vi trenge langt mer tid på å tilegne oss like mye kunnskap som vi gjorde som små barn. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en "svamp som trekker til seg kunnskap" - vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.

Sensitive perioder

Maria Montessori visste det alle foreldre vet: Barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Dessuten merket hun, som alle verdens foreldre, at det barnet interesser seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå, osv - og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene. Under slike sensitive perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og gi riktig stimulans på riktig tidspunkt. Det er viktig at den voksne kan forstå barnets egentlige behov og legge til rette for at barnet får dekket dette. Montessori sier at de personene som er best egnet til denne oppgaven er foreldrene.

Mestringsfølelse – egenutvikling

Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe. I montessoriskolen spiller elevenes aktivitet en stor rolle av følgende årsaker:

- for at skolearbeidet skal være meningsfullt, engasjerende og stimulerende

- for at skolearbeidet skal kunne individualiseres

- for at skolearbeidet skal fokusere på undersøkelse og problemløsning

- for at skolearbeidet skal utvikle elevens evne til å ta ansvar, samarbeide, tenke kritisk og bli kreativ.

Maria Montessori levde ikke lenge nok til å utvikle sin undervisningsmetode helt fram til ungdomsalderen. Men filosofien er allmenngyldig, og begrepene frihet, individualisering, selvstendighet og samarbeid kjenner ingen alder.

Frihet, selvstendighet og orden

For å kunne imøtekomme de sensitive periodene må barnet gis frihet i skolesituasjonen, barnet kjenner best selv sine behov og interesser. Frihet til å velge arbeidsoppgave og muligheten til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode. Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens.

"Vi har for vane å kontrollere barn, men dette kan være direkte skadelig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt overfor barnet er å hjelpe det til å mestre handlinger som naturen har ment det skal klare." (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)

Frihet er, ifølge Montessori, nødvendig av følgende årsaker:

- Det er bare i en atmosfære av frihet at elevene viser seg slik de er, og bare i en slik atmosfære kan læreren skaffe seg nok kunnskap om elevene til å kunne gi dem den rette hjelpen og stimulansen.

- Det er bare gjennom frihet til å velge at elevenes behov og interesser tilfredsstilles.

- Det er bare i frihet elevene utvikler selvdisiplin og dyp konsentrasjon.

- Det er bare i frihet elevene oppdager sine muligheter og svakheter og lærer seg selv å kjenne.

- Det er bare i frihet elevene utvikler sosiale relasjoner og lærer å samarbeide og hjelpe hverandre.

I montessoriskolen gis elevene denne friheten. De kan velge emne, arbeidsplass og hvor lenge de skal holde på med en oppgave. Barna ikke bare får, men bør, snakke sammen om sitt arbeid! De har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det. Elevene legger opp arbeidet sitt selv eller sammen med andre, formulerer problemene sine og planlegger presentasjonen sin. Her er læreren veileder. På denne måten blir elevene ikke bare passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar selv ansvar for arbeidet sitt og deltar aktivt i planleggingen. Elevenes frihet strekker seg til at de får velge hva de vil arbeide med, ikke om de vil arbeide. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø. Det som kjennetegner en montessoriklasse - enten barna er i barnehagealder, barneskolen eller ungdomsskolen - er et yrende liv og samtidig stor ro. Det yrende livet skyldes at barna arbeider individuelt eller i grupper. Det er lite lærerstyrt undervisning. Barna arbeider med det de selv ønsker, enten de er 3 eller 13 år gamle. Noen ligger på gulvet med store matematikkprosjekter, noen sitter ved PC-en og studerer geografi. Andre sitter i en liten gruppe rundt et bord og diskuterer et tema. Samtidig er det rolig i klasserommet. Når montessoripedagogikken er etablert, er ingen høyrøstet, barna snakker med lav stemme. Respekten for medelevers arbeid er fundamental. Fordi elevene får jobbe med det de har behov for, har de gleden av å kunne konsentrere seg. Elevene får arbeide uforstyrret i lange perioder, gjerne i 3 timer. Dette gir dem anledning til den ro og arbeidsdisiplin som gjør at læringen blir tilpasset det enkelte barn. Vi erfarer som regel at elever som kommer fra tradisjonell skole trenger lang tid - ofte opp til et helt år - for å bygge opp en slik arbeidsdisiplin. Derfor er det viktig at en montessoriskole bygges opp fra barnehagetrinnet. Det tilrettelagte miljø Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø. Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene. En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.

Omgivelsene

Omgivelsene skal gi elevene stimulans og trygghet. Stimulans får elevene av interessante arbeidsoppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø. Omgivelsene omfatter ikke bare lærere, kamerater og undervisningsmateriell, men hele skolehuset og alt som er i miljøet rundt. Det er disse forholdene som skaper en positiv eller negativ atmosfære, og det er denne atmosfæren som utvikler elevene i positiv eller negativ retning. Klasserommet er inndelt etter fag, slik at elevene vet nøyaktig hvor de finner materiell og litteratur. Det ligger nøye vurderinger bak valg av plasseringer, møblering, farger og bilder på veggene. Alt i klasserommet skal bidra til å inspirere elevene til ro og arbeidsglede. Elevene har ansvar for til enhver tid å holde orden i klasserommet. For at eleven skal kjenne trygghet, er det viktig at han kan stole på omgivelsene. Han må for eksempel ikke føle usikkerhet overfor kamerater og lærere. Elevene må vite hvor bøker, materiell og midler til informasjonsinnhenting finnes, og også få vite når disse er tilgjengelige slik at han kan planlegge og fullføre de arbeidsoppgaver han har startet. Derfor er det svært viktig at elevene får ansvar for eget skolemiljø, for eksempel ved å legge på plass det de har brukt, slik at alle kan ha nytte av det. Barna hjelper hverandre til å følge de gjeldende regler og rutiner.

Den røde tråden

I hvert tema tar vi utgangspunkt i helheten for så etterhvert å sirkle oss inn mot detaljene. Slik er arbeidsmåten i alle emner. På denne måten ser elevene tydelig at alt har en sammenheng, at menneskene og alt øvrig liv på jorden er avhengig av hverandre, og elevene får et helhetlig perspektiv. På denne måten blir det lettere for elevene å se mening og strukturer i det daglige arbeidet. Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen. Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert. "Fred blant menneskene" er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens. Den som deler hennes syn på barnet, deler også en væremåte og en måte å leve på.

Kilde: Norsk Montessoriforbund

Definisjoner:

Det absorberende sinn: 

Barnet er i stand til å tilegne seg kunnskap og viten raskt, og uten synlig innsats. Maria Montessori sa at barnet mellom 0-6 år har et absorberende sinn. 

Det resonnerende sinn: 

Barnet mellom 6-12 år har et resonnerende sinn som gjør det mulig og nødvendig for dem å forstå årsak og virkning, og å kunne se ting i sammenheng. Barn i denne aldersgruppen er interessert i å forstå helheten, kosmos, og å tilegne seg mest mulig kunnskap om den. 

Arbeid: 

Hvis man ser på barndom i et utviklingsperspektiv, gjennomgår mennesket denne lange perioden for å lære og eksperimentere i et miljø fritt for ytre påtrykk. Som oftest betegnes denne frie eksperimenteringen som lek, men Montessori foretrakk betegnelsen arbeid. Barn forholder seg med stort engasjement til aktiviteter som møter deres utviklingsbehov. Hvis barna gis tid og anledning, så vil de velge meningsfulle aktiviteter fremfor uforpliktende liksom-aktiviteter. 

Barnas hus: 

Maria Montessori valgte navnet Casa dei Bambini (Barnas hus) på den første barnehagen hun åpnet. Navnet viser til at dette er et sted skapt for barn, der alt er tilpasset barns størrelse, og hvor det legges til rette for at barna skal kunne mestre sitt miljø på en selvstendig måte. Menneskelige tendenser/ urkrefter: En sentral tese i Maria Montessoris filosofi er at mennesker er disponert for utforskning, orientering, orden, abstraksjon, arbeid, et åndelig liv, kommunikasjon og å perfeksjonere seg selv. Disse tendensene, eller urkreftene, er universelle for alle mennesker uansett tid, kultur og rase – de har eksistert siden menneskene ble til, og henger nøye sammen med vår evolusjon. 

Målrettet: 

Hvert materiell har ett eller flere klare aktivitets- eller læringsmål. Målet gir barnet et fokus på bevegelser, aktivitet og konsentrasjon. 

Presentasjoner: 

Montessorilæreren presenterer et arbeid for barnet etter en konsekvent måte, som er beskrevet i referansealbumene fra montessorilærerutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. 

Selvstendighet: 

Barnet har et uttrykt ønske i seg om å være selvstendig, og å kunne gjennomføre de fleste aktiviteter på egenhånd. Å være uavhengig øker selvfølelsen og styrker barnets personlighetsutvikling. 

Fritt valgt arbeid: 

Barnet presenteres for materiellet etter den voksnes observasjoner og plan. Deres arbeid med fritt valgt arbeid fører til utvikling og læring. Det å ta egne valg og stå for konsekvensene styrker viljen. 

Sensitive perioder/ følsomheter: 

Under oppveksten går barnet gjennom kortvarige perioder, der de er spesielt mottagelige for visse typer stimuli som de oppsøker aktivt og på eget initiativ. Når barn mellom 0-6 år befinner seg i en sensitiv periode, vil det spontant konsentrere seg om et arbeid som tilfredsstiller denne følsomheten. Et barn som for eksempel er i den sensitive perioden for orden, vil vise stor interesse for aktiviteter der orden er en viktig faktor. Man kan observere hvordan barnet foretrekker dette arbeidet, og fordyper seg med den største konsentrasjon. Når barnet er i skolealder kan man også observere at det er spesielt følsomt for og interessert i kunnskap innen enkelte områder, som for eksempel beundringen av helteskikkelser. Følsomhetene er i denne alderen imidlertid ikke like tydelige som de sensitive periodene i småbarnsalderen. 

Tre-stegs-metoden: 

Tre-stegs-metoden er en spesiell teknikk som brukes når begreper eller spesiell kunnskap skal læres. Det hjelper eleven med å fokusere på den viktige delen av arbeidet og hyppig gjentagelse gjør at innlæringen som regel går fort. Vi bruker bare et lite utvalg av materiellet vi jobber med, for eksempel tre bokstaver, tall eller lignende.

Stegene er følgende: 

1.Presentasjon:

Begrepene presenteres for eleven.

2.Repetisjon:

Læreren gjentar begrepene, mens eleven jobber aktivt med materiellet, for eksempel å peke på det eller flytte på det. Dette er den lengste fasen.

3.Gjenkjennelse:

Læreren ber eleven om å identifisere og navngi begrepene selv. Her ser læreren om barnet har tilegnet seg kunnskapen eller om man må gå tilbake til andre fase. 

Utviklingstrinn: 

Montessori delte menneskets utvikling inn i ulike trinn, som følger en seksårssyklus. Hvert trinn har sine spesielle karakteristikker som en pedagogisk metode må bygge på for at barnet skal kunne utvikle sitt fulle potensiale. Hvert utviklingstrinn er delt inn i to avsnitt på 3 år, der det første avsnittet er en periode hvor barnet hovedsakelig tilegner seg ny lærdom, mens det i det andre hovedsakelig bearbeider den nye kunnskapen og fordyper seg. 

1. utviklingstrinn (0-6 år) – Det absorberende sinn,

2. utviklingstrinn (6-12 år) – Det resonnerende sinn,

3. utviklingstrinn (12-18 år) – Erdkinder.  

Frihet og ansvar: 

Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov.