Den forlatte plassen Mehamn

Hei jeg er Malin, jeg er 12 år og i dag skal jeg fortelle deg en historie som skjedde med meg for noen år siden. Alt startet da jeg var 4år, men før jeg starter la meg fortelle deg litt om Julie og Lisa, Julie er 21 år, har lyseblå øyne og blondt hår. Lisa er 22 år, har grønne øyne og brunt hår. For 7 år siden var Lisa 15 år og Julie 14 år. Julie og Lisa var bestevenner på dette tidspunktet, jeg er ikke helt sikker på om de er det fortsatt, men jeg håper det. La oss gå tilbake 7 år. 

7 år tidligere.

Lisa og Julie hadde overnattet og skulle spise frokost, de var aleine hjemme hos Lisa. De ventet i ca.1 time før de begynte med frokosten, de lagde pannekaker. Etter de var ferdig spist puttet de resten av pannekakene i en matboks og kokte kakao. De tok på seg ytterklærne og gikk. Da de gikk tenkte de at det var noe annerledes med Mehamn enn hva det har vært tidligere, men de tenkte ikke så mye på det. Det var begynt å bli mørkt da de kom på toppen av en bakke, de så ingen gatelys nede i Mehamn. Julie og Lisa tenkte seg om, de bestemte seg for å gå tilbake til Mehamn for å spørre noen om hva som hadde skjedd. De gikk i ca. 30 min før de var nede i Mehamn igjen. Da de var kommet ned til Mehamn gikk de for å finne noen på butikken, det var ingen der. De gikk videre til kiosken, men det var ingen der heller. De gikk hjem til Lisa med tingene sine og tenkte ikke så mye over at ingen var på butikken eller kiosken. Lisa skrudde på TV-en og begynte å se på den.

1 time seinere

En time hadde gått siden Lisa skrudde på TV-en og Julie sa at de burde gå til henne for å spørre hva som hadde skjedd. Da de var kommet til Julie gikk de inn, men ingen var hjemme. Noe som var veldig rart fordi foreldrene til Julie hadde ikke bil og mora hadde ikke jobb, så det var alltid noen hjemme. Julie tenkte kanskje de har gått på en tur, så de bestemte seg for å gå ut en tur til. Da de var kommet til hotellet møtte de meg, en liten jente på 5 år. De spurte meg om jeg hadde sett noen personer gå forbi tidligere i dag, men jeg svarte nei. Etter 25 min fant de ut at jeg var her ute helt aleine. Lisa kom bort til meg og sa «Hei, hva heter du? Og Hvor er foreldrene dine?» Jeg svarte «Jeg heter Malin og mamma og pappa er borte, de forsvant bare da jeg så på film.» Lisa og Julie så på hverandre forskrekket og plutselig sa Julie «Kom du kan bli med hjem til Lisa hvis du vil.» Jeg sa jo så klart ikke nei til det, jeg var jo bare en liten unge som hadde vært ute og leitet etter familien sin i 2 timer. Da vi var kommet inn til Lisa gikk de og lagde middag til oss imens jeg så meg rundt. Julie kom med et pledd til meg fordi jeg var iskald.

Litt seinere på dagen

Imens vi spiste middag sa Lisa «Malin, vi er aleine i hele Mehamn. Noe har skjedd så det er ingen i Mehamn lengere, men vi skal finne ut av det.» Litt seinere fant Lisa og Julie ut at ingen av dem hadde mer mat igjen i huset sitt, så vi måtte gå på butikken. Vi kledde på oss yttertøyet og de festet meg i et slags bånd sånn at jeg ikke kunne løpe ifra de. Da vi var kommet til butikken var det mørkt der inne og vi trodde den var stengt, vi prøvde å se om døra åpnet seg, det gjorde den ikke. Vi gikk rundt hele butikken for å se om vi fant en dør som var åpen. Vi gjorde det heldigvis. Da vi hadde kommet inn sa Julie «Lisa, kanskje vi skal låse døren tilfelle noe skjer.» Lisa gjorde det Julie sa. Nå som vi var helt aleine i Mehamn og i butikken kunne vi ta alt vi ville for å spise eller drikke. Lisa og Julie tok hver sin brus og begynte og drikke, de sa også at jeg kunne ta det jeg ville. Vi endte opp med å ta veldig mye mat og drikke som vi ville ha med oss tilbake til Lisa. Og siden det ikke var noen hjemme i huset mitt måtte jeg sove hos Lisa. Jeg hadde ikke med meg noen ting til Lisa så vi måtte ta en tannbørste fra butikken. Lisa sa «Vi kan se en film når vi er kommer hjem igjen vis du vill.» Jeg blei glad og sa «ja!»

Om kvelden

Når vi kom hjem til Lisa var det seint på kvelden, men jeg trengte ikke å legge meg enda. Vi satt på en film og begynte å se på filmen. Vi hadde også litt potetgull og godteri til filmen. Da filmen var ferdig måtte jeg gå og pusse tennene mine og legge meg, jeg fikk sove på lillesøstera til Lisa sitt rom. Jeg sovnet veldig fort den dagen, jeg husker at jeg drømte om alt som hadde skjedd den dagen. Julie og Lisa snakket nesten hele kvelden om hva som hadde skjedd og hvordan de skulle klare å få alle tilbake. De snakket også om hva de skulle gjøre med meg, de bestemte seg for å passe på meg helt til foreldrene mine kom tilbake. Det var veldig seint da Julie og Lisa gikk å la seg.

Neste dag

Jeg var den første som våknet, jeg ville ikke vekke de andre så jeg lekte med lekene til lillesøsteren til Lisa. En time seinere våknet Lisa og Julie, Julie kom inn på rommet og spurte om jeg var sulten, og det var jeg. Vi gikk til spisebordet, Lisa gikk inn på kjøkkenet for å lage frokost. Lisa lagde oss brødskive med syltetøy på og kokte kakao. Lisa sa «Malin vi har bestemt oss for at vi passer på deg helt til foreldrene dine kommer hjem.» Jeg sa «Når kommer de hjem da?» Julie svarte «Det vet vi dessverre ikke, men vi prøver å finne det ut.» Jeg svarte ikke. Etter vi hadde spist skrudde vi på en film og lagde popcorn.

2 timer seinere

Etter vi hadde sett på film, lekte vi med dukker. Så bestemte vi oss for å gå ut før det blei mørkt. Så vi tok på oss ytterklærne og gikk ut, vi lagde snømenn. Etter en liten stund sa Julie «Kanskje vi burde gå til Malin å hente noen klær til henne.» Vi gikk til meg, hentet noen klær og ting jeg kunne ha og gikk tilbake til Lisa. Det var begynt å bli mørkt ute nå og det var veldig kaldt inne i huset til Lisa. Lisa sa «Julie kan du fyre i ovnen litt?» Julie gjorde som Lisa sa fordi vi alle var veldig kalde.  I dag var det Julie sin tur å lage middag, Julie kokte suppe som vi kunne spise. Imens Julie lagde mat, tegnet jeg og Lisa. Da middagen blei servert blei vi alle enige om at vi må prøve å få tak i noen fra en annen plass og at vi burde være ute en liten stund tilfelle noen kommer. Vi prøvde å ringe noen fra Lakselv og Kjøllefjord, men det blei bare mobilsvar hele tiden. Vi gidde opp og bestemte oss for ikke å gå ut før om en liten stund.  

Tidlig på kvelden

Vi hadde nå ventet i en time på at noen skulle ringe oss, men ingen ringte. Da klokka blei 6 sa Lisa «Nå går vi ut, kanskje vi ser noen eller kanskje noen ringer oss.» så vi gikk ut, det var ikke tegn til noen her, vi gikk til hotellet og satt oss ned utafor der litt. Jeg tenkte hva om jeg aldri kommer til å se mamma og pappa igjen. Etter vi hadde vært der en stund bestemte vi oss for å gå videre mot skolen for å se om det var noen der. Da vi var kommet halvveis så vi et lys, det var lyset på en bil. Jeg sa «Julie, Lisa se en bil!» Vi alle blei glade og vi hoppet og flirte. Bilen var kommet ganske nært nå, men før vi rakk og se hvem det var før mobilen til Lisa ringte, det var tanta hennes fra Lakselv. Lisa sa «Hun forklarte meg hav som hadde skjedd.» Jeg og Julie sa «hva?» Lisa begynte å fortelle oss at tanta hennes sa at Mehamn var blitt forlat for en eller annen merkelig grunn, og at de sa på nyhetene at den merkelige grunnen kunne forklare det lyset midt på fjellet over fjorden kvelden før alle forsvant. «Hun sa også at det var rart at vi tre ikke var borte» sa Lisa. Lisa forklarte tanten sin at vi hadde sett en bil kjøre forbi, men ikke så hvem det var. Det var da det skjedde. Tanten til Lisa sa «Pass dere for bilene og ikke se de som kjører bilen inni øynene!» Vi skjønte ikke noe, men før vi vet ordet ut av det kom det enda en bil kjørende. Denne gangen så vi hvem eller hva som styrte bilen. Det var en død person, en zombie. Vi så alle forskrekket på hverandre og ropte «Løp!»