Publisert: 31. mai 2024 | Sist endret: aldri | Forfatter: Finn Lea

Ny kunst på D-bygget

Nybygget på Kannik har fått ny kunst, laget av kunstneren Sara Korshøj Christensen.

Som en del av kunstkomiteens formidlingsstrategi, har elever på 8. trinn utarbeidet et intervju med kunstneren, og tre elever i 8E gjennomførte intervjuet. Fire grupper i kunst og håndverk på 8. trinn jobber for tiden med en oppgave der de selv skal lage forslag til fornyelse av et offentlig sted. Bertine, Maja og Miranda, som var ansvarlige for intervjuet, fikk vist frem sine egne arbeider og diskutert disse med kunstneren.

Her er intervjuet


Hvor kommer ideene dine fra?

Ja det er et godt spørsmål, fordi jeg tenker ideene kommer egentlig fra hverdagen, og det betyr jo faktisk nesten alle steder fra, fordi hverdagen er jo litt sånn man går tur og så får man øye på et eller annet, eller man ser på noen materialer, men så ser man jo også på tv og film, og selv om jeg er kunstner, og ikke astronaut, så kan jeg jo godt være interessert i romteknologi og så videre, og det blir også en del av hverdagen. Så nesten alle de tingene jeg ser enten via media eller det jeg er interessert i, det er egentlig der ideene kommer fra. Så det kan være fra å se noe om romteknologi til å gå en tur og se på en kaffekopp.

Hva mente du med den nye kunsten på D-bygget?

Ja det er alltid det som er litt vanskelig med kunst, fordi jeg har selvfølgelig en idé, men jeg kan jo ikke bestemme hva andre folk skal tenke. Så det jeg prøvde med kunsten på D-bygget var å lage noe som er så åpent at man kan få lov til å tenke litt selv. Det vil si at det er ikke noen fasit. Men likevel så har jeg jo selv en idé om hva det kan bety. Så i forhold til for eksempel tittelen så heter begge skulpturene jo Stealth Mode, og så heter de Starring og With Confidence. Stealth Mode, det synes jeg var litt fint, fordi det spiller på at noe kan fly under radaren og nesten bli usynlig, og det syntes jeg var en fin tanke i forhold til de skulpturene, at de skifter veldig mye når de henger på veggen, fordi noen ganger så kaster de skygge, og andre ganger så ser man dem nesten ikke. Og så tenkte jeg litt sånn i forhold til farge, så tenkte jeg at for eksempel grønn var en fin farge å velge, fordi nå er det jo masse snakk om grønn omstilling og miljø og sånn, og der kan man jo si at det skjer mange ting, men så plutselig så glemmer man miljøet fordi at det er andre ting som foregår i verden, sånn som krig og sånn. Idéen startet med at jeg hadde sett litt på formen på bygget, som jo har de nesten kvadratiske vinduene, og så så jeg tilfeldigvis noen bilder av noen drager. Sånne som man flyr med i vinden. Og det tenkte jeg at var interessant, fordi drager flyr fritt, og så er det en veldig gammel oppfinnelse. Det var vel kineserne som oppfant dem. Drager har vært en inspirasjon for luftfart, svevefly, romreiser og alt mulig. Så der begynte jeg å tenke litt på det og faktisk, så det var formende som kom på den måten. Så den store firkanta skulpturen bygger på en kassedrage, og stjernen er jo ikke helt en drage, men den har en sånn liten hale som kanskje viser litt til det. Men ellers så tenkte jeg på dere elever da, og jeg vet jo ikke hva dere tenker på i hverdagen, men jeg tenkte det er både dere, og det er skolen og det er de som går forbi som på en eller annen måte må se på dette hver dag, så da tenkte jeg at stjernen er og et slags symbol. Man kan si at man er stjernen eller man har hovedrollen i en film,  eller man blir stjernen på eller annen måte, men kanskje det er nok å bare se på stjernene også. Og med den andre, der tenkte jeg i forhold til motivet, at man har dragene, men man har også disse hendene, som holder hverandre. Og det er et motiv man også finner når man ser på nødhjelpsorganisasjoner, så har de et sånt motiv av hender som holder hverandre. Så det tenkte jeg og i forhold til skole, at det er et slags fellesskap da. Som dere har både som klasse og med samfunnet. Så utgangspunktet var å lage noe som alle kan kjenne igjen, men at det er noen ting som er satt sammen som kan bety forskjellige ting for forskjellige folk.

Hva symboliserer hendene og øynene?

Ja, der kan man si om symbolene, at på Starring, så peker hånden litt inn i skolegården, så jeg tenkte kanskje litt på den som en veiviser, litt sånn gå rundt bygget, eller stjerne er oppe der, men på den måten som jeg har tegnet det opp, blir fingrene på hånden en slags munn og pekefingeren blir en lang nese, og da kan man liksom bestemmer selv hvordan man ser den. Og den som er mer firkantet kan for eksempel symbolisere sammenhold og selvtillit, og hvem man stoler på.

Hvorfor valgte du å lage en firkantet og stjerneformet drage?

Firkanten kom fordi når jeg så på tegningene av bygget, så syntes jeg at akkurat den kasseformen var ganske fin, i forhold til de firkantede vinduene på bygget, og fordi den var en tydelig drage, mens med stjernen så var det mer innholdet med at for eksempel når dere går på skole, så kan det jo hende at en av dere blir en superstjerne, men det er ikke sikkert at det er så morsomt å være superstjerne heller, og man kan være en stjerne på mange måter.

Hvordan lager du kunsten din?

All den kunsten jeg lager, den lager jeg faktisk her på atelieret. Dere kan se, nå sitter jeg her i nederste del av atelieret, så det er faktisk her jeg lager det hele. De to skulpturene dere har, de er faktisk bøyd her. Det er metallstenger som jeg bøyer. Dere kan se, på gulvet der, det er noe jeg er i gang med til en utstilling nå. Så da står jeg og bøyer metallstenger og kapper dem til, og så går jeg ut og sveiser dem sammen utenfor. Så sendes det til et firma som metalliserer skulpturene, dette for at de ikke skal ruste. Og så spraylakker jeg dem selv i farger.

Hvor lang tid tok det å lage kunsten på D-bygget?

Det er et skikkelig godt spørsmål! For sånne prosesser som dette, det tar kjempelang tid. For det som tar lang tid, det er å bestemme seg for hva man skal gjøre, og så er det en masse regler, for at ikke kunsten skal ramle ned i hodet på folk. Jeg ble kontaktet i januar for over et år siden. Da fikk jeg vite at det skulle være en konkurranse, så da måtte jeg vente litt på det, så fikk vi en beskrivelse av skolen, og så kom vi på besøk til skolen i april. Først i september fikk jeg vite at jeg hadde fått oppdraget, og så skulle vi bli enige om en masse ting, så kontrakten ble først skrevet i oktober. Selve det å lage de to kunstverkene vil jeg si tok tre til fire uker, der jeg bøyde og sveiset, så litt behandling av metallet, og så fargeleggingen, som tok tre dager, for man må la hver farge tørke i 16 timer, før man kan male en ny farge. Så selve det å lage kunsten tar ikke så alt for lang tid, men det å finne ut hva man skal gjøre og alt rundt, det tar veldig lang tid.

Hva blir du inspirert av?

Ja, det er også et veldig godt spørsmål. Mest blir jeg nok inspirert av mennesker som står skikkelig på. Det er ikke alltid at dette er mennesker som får til så voldsomt mye, men mennesker som står på og vil noe, og det trenger ikke å være kjente folk, det kan være alle mulige folk, men det blir jeg inspirert av, og folk som ikke alltid har det lett, men som likevel kjører på, det synes jeg er fantastisk. Og så er det jo noen kunstnere, som jeg synes er kjekke å se på. For eksempel en filmskaper som heter Miranda July. Hun har gjort noen kjempegode filmer, som er morsomme, men så har hun også laget en veldig fin kunstinstallasjon dere sikkert kan finne på nett som heter The Hallway, og den synes jeg er kjempefin. Og så er det en kunstner fra Sveits, som heter Roman Signer. Og han jobber med skulptur, men han jobber med hverdagsobjekter som paraplyer og stoler og bord, og noen ganger så sprenger han ting i luften mens han fotograferer det eller tar opp video, men jeg synes de er morsomme fordi at de sier noe om hverdagen på en måte som er litt annerledes og det synes jeg er spennende.

Hvorfor valgte du å bruke de fagene du brukte?

Det var litt på grunn av det jeg tenkte med at miljøet går litt under radaren, og så tenkte jeg at grønt var ganske fint der. Og så syntes jeg blått og grønt var veldig fint der på grunn av trærne rundt skolen. Så det var et lite stikk til miljøet, som forsvinner litt ut av fokus når andre ting skjer i verden, men også fordi jeg både likte fargekombinasjonen, og syntes det kunne fungere godt på bygget.